Arbeidsprinsippet for Diatomite Filter Aid
Funksjonen til filterhjelpemidler er å endre aggregeringstilstanden til partikler, og dermed endre størrelsesfordelingen av partikler i filtratet. Diatomite Filter Aidare består hovedsakelig av kjemisk stabil SiO2, med rikelig med interne mikroporer, som danner ulike harde rammer. Under filtreringsprosessen danner diatoméjord først et porøst filterhjelpemiddel (forbelegg) på filterplaten. Når filtratet passerer gjennom filterhjelpemidlet, danner de faste partiklene i suspensjonen en aggregert tilstand, og størrelsesfordelingen endres. Urenhetene til store partikler fanges opp og holdes tilbake på overflaten av mediet, og danner et smalt størrelsesfordelingslag. De fortsetter å blokkere og fange opp partikler med lignende størrelser, og danner gradvis en filterkake med visse porer. Ettersom filtreringen skrider frem, kommer urenheter med mindre partikkelstørrelser gradvis inn i det porøse kiselgurfilterhjelpemediet og blir fanget opp. Fordi diatoméjord har en porøsitet på ca. 90 % og et stort spesifikt overflateareal, når små partikler og bakterier kommer inn i de indre og ytre porene til filterhjelpemidlet, blir de ofte fanget opp på grunn av adsorpsjon og andre årsaker, noe som kan redusere 0,1 μ. fjerning av fine partikler og bakterier fra m har oppnådd en god filtreringseffekt. Doseringen av filterhjelpemiddel er vanligvis 1-10 % av den faste massen som fanges opp. Hvis doseringen er for høy, vil det faktisk påvirke forbedringen av filtreringshastigheten.
Filtrerende effekt
Filtreringseffekten til Diatomite Filter Aid oppnås hovedsakelig gjennom følgende tre handlinger:
1. Screening effekt
Dette er en overflatefiltreringseffekt, der når væsken strømmer gjennom kiselgur, er porene i kiselguren mindre enn partikkelstørrelsen til urenhetspartiklene, slik at urenhetspartiklene ikke kan passere gjennom og blir fanget opp. Denne effekten kalles sikting. Faktisk kan overflaten av filterkaken betraktes som en siloverflate med en tilsvarende gjennomsnittlig porestørrelse. Når diameteren til faste partikler ikke er mindre enn (eller litt mindre enn) porediameteren til diatoméjord, vil de faste partiklene "siles" ut av suspensjonen, og spille en rolle i overflatefiltrering.
2. Dybdeeffekt
Dybdeeffekten er retensjonseffekten av dypfiltrering. Ved dypfiltrering skjer separasjonsprosessen kun inne i mediet. Noen av de mindre urenhetspartiklene som passerer gjennom overflaten av filterkaken er blokkert av de slyngede mikroporøse kanalene inne i diatoméjorden og de mindre porene inne i filterkaken. Disse partiklene er ofte mindre enn mikroporene i diatoméjorden. Når partiklene kolliderer med kanalens vegg, er det mulig å løsne fra væskestrømmen. Hvorvidt de kan oppnå dette avhenger imidlertid av balansen mellom treghetskraften og motstanden til partiklene. Denne avskjærings- og skjermingshandlingen er av lignende natur og tilhører mekanisk handling. Evnen til å filtrere ut faste partikler er i utgangspunktet kun relatert til den relative størrelsen og formen til de faste partiklene og porene.
3. Adsorpsjonseffekt
Adsorpsjonseffekten er helt forskjellig fra de to filtreringsmekanismene nevnt ovenfor, og denne effekten kan faktisk sees på som elektrokinetisk tiltrekning, som hovedsakelig avhenger av overflateegenskapene til faste partikler og kiselgur i seg selv. Når partikler med små indre porer kolliderer med overflaten av porøs kiselgur, tiltrekkes de av motsatte ladninger eller danner kjedeklynger gjennom gjensidig tiltrekning mellom partikler og fester seg til kiselgur, som alle tilhører adsorpsjon. Adsorpsjonseffekten er mer kompleks enn de to første, og det antas generelt at grunnen til at faste partikler med mindre porediameter fanges opp hovedsakelig skyldes:
(1) Intermolekylære krefter (også kjent som van der Waals-attraksjon), inkludert permanente dipolinteraksjoner, induserte dipolinteraksjoner og øyeblikkelige dipolinteraksjoner;
(2) Eksistensen av Zeta-potensial;
(3) Ionebytteprosess.
Innleggstid: Apr-01-2024